Speiderarbeidet i Kragerø har hatt sine forløpere. Det begynte med noen guttegjenger som drev med turer og øvde seg i sanitet, knop og signalering.
I forbindelse med Jubileumsheftet til 1. Kragerø speidertropp i 1968 oppsøkte en to av dem som var ledere i disse «gjengene», kjøpmann Erling Gundersen, Kragerø, og redaktør Einar Foss, Risør.
** Vi begynte sommeren og høsten 1917, forteller Erling Gundersen. Egil Benzon, Einar Foss og jeg var ledere. Vi underviste i sanitet (Benzon var sønn av en apoteker), i knop (jeg er sønn av en skipper). Einar Foss hadde alt med signalering. Vi drev mye rundt i omengnen av byen.
Benzon vill egentlig laget et buekorps etter mønster av Bergen, men så fikk vi høre om speiderbevegelsen. Vi skrev inn til speiderguttforbundet og ville ha Benzon til leder, men han var for ung. Jeg gikk da opp til lærer Jonas Line og spurte om han ville stå som leder. Han svarte at det hadde han så liten tid til, men han lovet at hvis pastor Kinge ville hjelpe han, så skulle han gjøre det. Kinge sa seg villig, og de to sto da som troppsledere.
Så ble troppen dannet. Egil og jeg ble troppens første delingsførere. Jeg var stolt av at jeg var eneste i troppen som hadde hvit lilje på armen.
— Husker du noe fra den aller første tiden som speider?
Jeg husker den første turen, til Brøløs skole. Skipsreder Sandaas hadde gitt oss et norsk flagg, som vi bar i spissen. Vi marsjerte til Brøløs skole, og vi hadde også tromme og trompet i toget. Speideruniformene hadde vi på. Vi overnattet på Brøløs, og dagen etter drev vi speiderøvelser og badet i Hullvann.
I oktober 1918 flyttet vi til Sandefjord, og da hadde jeg stått som delingsfører siden troppen ble startet 14. mars 1918. ( I forbundets troppsoversikt som ble sendt ut med Speideren i desember 1918 hadde troppen med troppsfører pastor Jacob Kinge alt fått 8 patruljer med 80 speidere og var kretsens største.)
** Vi var vel for en bande å regne, sier Einar Foss.
Vi har også oppsøkt Einar Foss i Risør. Han sier først at disse tingene er kommet såpass på avstand at han sånn i farten ikke husker detaljer. Men han mener nok at gjengen som var forut for speiderne, var nok nærmest for en guttebande å regne.
Selv ble han patruljefører, men rykket senere opp som delingsfører, antagelig da Erling Gundersen reiste. Det var flere fine turer i denne tiden, spesielt husker han en 2 dagers tur til Langesund.
Det viser seg at Foss i sitt gamle guttealbum også fant et bilde fra den aller første speidertiden i Kragerø, med han selv, Egil Benzon og Erling Gundersen, den siste i flott speiderhabitt med bredbremmet hatt, de andre i «sivil».
Erling var den første i Kragerø som fikk full speideruniform. Han fikk først hatt, deretter skjorte, og vi misunte ham av et fullt og edelt hjerte, sier Foss.
— Men dette bildet er jo tatt på skolen.
Ja, Erling hadde alltid sin speideruniform på seg, på skolen som i speiderarbeidet, og vi så voldsomt opp til ham.
